Hæren er langt under forsvarlig størrelse. Dermed er Forsvaret i ubalanse – og den nasjonale forsvarsevnen utilstrekkelig. Derfor må landstyrkene generelt, og Hæren spesielt, styrkes – for å sikre troverdig landstridsevne!

Dette er den militære essensen i innspillet Tranduminstituttet i desember 2022 sendte til Forsvarskommisjonen. Den politiske overbygningen er at forsvar om eget territorium ikke minst handler om å sikre nasjonal handlefrihet. Norske myndigheter må ha rom for å fatte beslutninger på fritt og selvstendig grunnlag. Da må vi ha nasjonal kontroll over eget territorium: landterritorium.

Kontroll over norsk jord forutsetter evne til å forsvare seg mot et angrep, men også til å gå til motangrep – og ta tilbake tapt territorium. Dét kan ikke skje kun med lette styrker eller avstandslevert ild. Gjenerobring krever mer enn forsvarsevne, det forutsetter tung stridsevne. Den skapes av det mekaniserte hærkonseptet Norge har og bør videreføre, det moderne samvirkesystemet.

Tranduminstiuttet AS ble opprettet under Stiftelsen Trandum tidlig i 2022. Instituttet har som hovedoppgave å utforske og belyse, dokumentere og formidle ulike sider ved norsk forsvarsutvikling, med vekt på den landmilitære delen. Det er med denne rollen det nå har utarbeidet et innspill til Forsvarskommisjonen, som har invitert ulike miljø til å melde inn synspunkter.

Forsvarskommisjonen har arbeidet et år, og skal legge fram sin rapport 3. mai 2023. Rapporten, og anbefalingene herfra, vil være ett av to tunge underlag for arbeidet med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, som skal fremmes og behandles i 2024. Det andre hovedunderlaget blir Forsvarssjefens fagmilitære råd, som skal foreligge innen 31. mai 2023.

Tranduminstituttets innspill kan leses her.

(Foto: Forsvaret)