DRAMADØGNET, 30. APRIL 1942

Det er grytidlig torsdag morgen. En grav er klargjort i Trandumskogen. Skuddene smeller, 18 fanger faller. Samme dag eksploderer det i Telavåg. Fiskeværet utslettes, innbyggerne fordrives. Er det noen sammenheng? Ja!

Ja, det er en sammenheng, en brutal sådan: Dette er Terbovens terrordøgn, det mest dramatiske i Norges krigshistorie siden Nazi-Tysklands overfall to år tidligere.

To graver

Når Der Reichkommissar, Josef Terboven kommer til Telavåg på Sotra denne dagen har hans sjefbøddel, SS–Hauptsturmführer Oscar Hans, allerede gjort sin jobb i Trandumskogen: Han har stått for den første av 21 henrettelser som skal finne sted her, i selve skogen, fram til høsten 1944. I mellomtida har Terboven med følge vært innom Bergen i en begravelse. Og her begynner trådene å samle seg:

Det er rimeligvis ikke de 18 drepte i Trandumskogen som begraves i Bergen. De er allerede kastet i en umerket massegrav på Romerike. Ingen skal vite hvor de ligger. De to tyske offiserene som begraves i Bergen senere samme dag, Hauptsturmführer Gerhard Berns og SS–Untersturmführer Henry Bertram, får så visst ingen anonym grav; deres begravelse gjøres det mest mulig ut av: De hedres med Hitlers jernkors og offentlig oppstyr. Og minnes under lunsj på Grand Hotel Terminus. På kvelden, etter at Terboven og følge har vært ute på Sotra og bevitnet raseringen av Telavåg, holder nazistene fest på Hotel Bristol.

Reichskommissar Josef Terboven (med solbriller) og følge i Telavåg 30. april 1942. Rettighetshaver: Nordsjøfartmuseet, Museum Vest.

To terrorhandlinger

Når skuddene faller i Trandumskogen, skytes de 18 som hevn – for de to tyskerne som falt, ei knapp uke tidligere, i Telavåg: Dét er bakgrunnen for raseringen av fiskeværet, samme dag som henrettelsene på Trandum. Som han skal gjøre flere ganger under krigen, bruker Terboven naken terror i et forsøk på å kue den norske motstanden. Men aldri så brutalt, på én dag, som denne torsdagen – 30. april 1942.

Det er når de 18 henrettes i Trandumskogen at nazistenes propagandaminister Josef Goebbels skal ha uttalt at «Wenn Sie uns nicht lieben lernen, dann sollen Sie uns wenigsten fürchten»: Om de ikke akkurat vil elske oss, skal de i det minste frykte oss. Terboven kunne sagt det samme. Han var ute etter å skape frykt. Terror var våpenet. Denne dagen bruker han det for fullt.

Bare timer etter drapene på Trandum sprenger tyskerne hjemmene til Telavåg-folket, som blir fordrevet og internert. Mange av dem får hard medfart; forhørt og torturert. 31 fra Telavåg skal snart miste livet i tyske konsentrasjonsleire. To skal bli skutt i Trandumskogen.

Lauritz Telles hus etter ødeleggelsen. Rettighetshaver: Nordsjøfartmuseet, Museum Vest.

De to tyskerne som begraves i Bergen denne dagen, ble skutt i Telavåg søndag 26. april. De kommer i kamp med to norske soldater, Linge-karer, som ligger i dekning her ute på yttersida av Sotra. Når Gestapo aksjonerer i Telavåg tidlig på morgenen, rett etter at skuddene falt i Trandumskogen, blir de overrumplet. Arne Værum blir drept i skuddvekslingen; Emil Hvaal blir hardt såret, men overlever – til han blir skutt, halvannet år senere. I Trandumskogen.

To henrettelser

Hvem er det så som henrettes på Trandum denne torsdagen, 30. april 1942? De 18 karene har ikke noe med Telavåg å gjøre; de ofres for å spre frykt – for å statuere et eksempel. De er sonoffer som drepes uten dom. De kommer fra ulike deler av landet – og har Ålesund som fellesnevner:

De blir tatt under forsøk på å ta seg over til Shetland, for å slutte seg til den norske motstandskampen i eksil. Men gruppen, Ålesund-gjengen, blir forrådt av to norske infiltratører fra Rinnanbanden, og tatt av Gestapo, i februar. Det er de som henrettes på Trandum to måneder senere, 30. april 1942. En av de som unnslapp var Sigurd Evensmo. I romanen «Englandsfarere» fra 1945 (filmatisert året etter) skildrer han hendelsen, og i biografien om ham fra 2009 ser vi hvor nær han selv var å kunne blitt det 19. offeret denne torsdagen i Trandumskogen.

Det er to tråder som binder hendelsene sammen: Ålesund-gjengen blir skutt for å trosse Terbovens forordninger, forbundet med dødsstraff: Flukt til og samarbeid med en fiendtlig stat. Det var dét som skjedde også i Telavåg, som ble et senter for englandstrafikken på Vestlandet. Rundt 150 personer dro fra det lille fiskeværet i løpet av krigen; et femtitalls av bygdas egne innbyggere.

Josef Terbovens nådeløse straff er ikke bare arrestasjoner og henrettelser. Det er også utslettelsen av et helt samfunn, Telavåg. Etter ordre fra Der Führer personlig: Adolf Hitler. Den norske motstanden skal knekkes. Telavåg skal ofres.

Telavåg ødelegges. Rettighetshaver: Nordsjøfartmuseet, Museum Vest.

Henrettelsen av Ålesund-gjengen denne torsdagen er den første i Trandumskogen, men ikke den siste. De 18 er heller ikke de siste englandsfarere som blir skutt her. Torsdag 14. oktober 1943 skytes nye tretten mann i Trandumskogen. To av dem er fra Telavåg-affæren: Den ene er Linge-karen som overlevde, Emil Gustav Hvaal fra Vestfold. Han ble 35 år gammel. Lars Elias Telle fra Telavåg var sentral i å legge til rette for englandsfarten fra hjembygda. Han ble 37 år.

To fedre

Laurits Telle var faren til Lars Telle. Også han ble tatt denne torsdagen – og huset til familien jevnet med jorda. Også han, den over 60 år gamle mannen, fikk hardhendt behandling, satt på Grini til freden – og berget livet. Overlevde gjorde også kona Martha Telle, mor til Lars, men også hun, gamle kona, ble brutalt torturert.

Lars Telle var gift med Anna Telle. Også hun ble fengslet og mishandlet. De hadde fem barn. Det sjette – født i fangenskap – fikk Lars aldri møte.

Far og sønn Telle satt sammen på Grini – til en natt, da Lars ble ført bort. Faren tok det tungt da han fikk vite at sønnen var skutt. Men ingen visste hvor, ikke før etter frigjøringa, sommeren 1945: Da ble massegravene i Trandumskogen avdekket. Der ble også Lars Telle funnet. En av de 194 henrettede på Trandum.

I Dødsskogen på Romerike.

173 nordmenn, 6 briter og 15 sovjetborgere ble henrettet i Trandumskogen i løpet av krigen. Bildet viser Vidkun Quisling på Trandum i juni 1945. Foto: Ukjent.

Del denne artikkelen: velg din plattform!

RELATERTE ARTIKLER

Likte du denne artikkelen kan du utforske flere innlegg nedenfor

TILBAKE TIL NYHETER