Minnelunden i Trandumskogen er uopprettelig skadet. Ikke ett grantre har blitt spart. De tause vitnene til at 194 unge mennesker gav livet sitt for vår frihet, er borte for alltid.

Tekst: Redaksjonen Arena Trandum

En dag i oktober 1942 tar et fly av fra Arkhangelsk med kurs for Kirkenes. Ombord er de to norske etterretningsagentene Thore Eugen Centzen fra Svanvik i Pasvikdalen og Hans Michal Skjærvø fra Osen i Trøndelag. De skal hoppe ut i fallskjerm over Sør-Varanger og etablere seg bak tyskernes linjer på Ishavsfronten. Men avstanden fra droppstedet til finsk territorium er kort og de to lander ved sjøen Enare i Finland. Der blir de arrestert av en finsk politipatrulje og overlevert til Gestapo i Kirkenes. De blir sendt til Oslo og sitter fengslet i Møllergata i ett og et halvt år. Den 26. mai 1944 blir begge skutt i Trandumskogen.

Det finnes ingen gjenlevende vitner. Ikke til denne henrettelsen; ikke til de andre. Nå er de siste vitnene, de ranke grantrærne i Trandumskogen også avrettet. De falt ikke for tyske kuler, men for norske skogsmaskiner.

I mer enn 75 år har retterstedet i den dystre og avsidesliggende skogen på Romerike vært uoffisielt fredet og hellig grunn både for soldater og lokalbefolkningen. Nå er den rasert.

Bare ett år etter at Riksantikvaren fredet Trandumskogen, rykket grunneier Forsvarsbygg inn med tungt maskineri.

– Trandumskogen er borte den nå, sier nestor i Stiftelsen Trandum, 81 år gamle Ole Bakkehaug. Den pensjonerte obersten tror ikke sine egne øyne. Samtlige graner i den fredede minnelunden er hogd ned. Ifølge Forsvarsbygg av sikkerhetshensyn.

Nyheten om at et av de viktigste kulturminnene i kommunen er skjendet av skogsmaskiner, har spredd seg som ild i tørt gress. Dagen derpå er det mange som tar turen til Trandum for å se hva som har skjedd.

Jeg måtte hit for å se det med egne øyne. Dette er verre enn jeg trodde, sier ordfører i Ullensaker, Eyvind Jørgensen Schumacher. Han møter styret i Stiftelsen Trandum i det som nå ser ut som et hogstfelt. Bare steinkorsene, som «respektfullt» er merket med refleksvester, står igjen og vitner om hva som har skjedd her.

Dette er ubegripelig. De ansvarlige i Forsvarsbygg kan umulig ha forstått konsekvensene av dette inngrepet, sier styreleder i Stiftelsen Trandum, Lars Johan Sølvberg.

Trandumskogen er et av de viktigste og mest autentiske minnesteder over grusomhetene som ble utført av nazi-regimet i Norge under andre verdenskrig. Stiftelsen Trandum har nylig fått i oppdrag av Ullensaker kommune å lede arbeidet med å lage en plan for å utvikle minnestedet og formidle Trandumskogens historie. Det er Kulturdepartementet som har bevilget penger til et forprosjekt. Det som nå har skjedd, har ødelagt mye for disse planene. Hvor går så veien videre etter dette?

Forutsetningene er endret, men oppdraget står ved lag. Nå må vi tenke helt nytt. Vi er i tett dialog med Ullensaker kommune om veien videre, og vil støtte kommunen faglig på alle mulige måter, sier Sølvberg.

 

Det var Trandums legendariske leirmester løytnant Rudolf Kuna som for mer enn 70 år siden satte opp skilt om at Trandumskogen er fredet. Først i 2020 ble den offisielt fredet av Riksantikvaren. Når er minnelunden rasert av skogsmaskinene til Forsvarsbygg.

 

Ordføreren i Ullensaker, Eyvind Jørgensen Schumacher (nr. to fra høyre) sammen med medlemmer av styret for Stiftelsen Trandum. F.v. Ole Bakkehaug, Lars J Sølvberg, Trond Bergerud, Jakob Heradstveit og Torgeir Stensli. Stiftelsen vil, sammen med kommunen, ha en sentral rolle i det videre arbeidet med Trandumskogen.

 

Bare de 18 steinkorsene som viser hvor avrettingene fant sted er tilbake. For å unngå å bli maltraktert av de store skogsmaskinene har korsene blitt merket med refleksvester. Alle granene er hogd ned og kjørt bort.

Alle foto: Stiftelsen Trandum.

Del denne artikkelen: velg din plattform!

6 Comments

  1. Bjørn Falk Grytøyr 22. august 2021 at 14:09 - Reply

    Jeg vokste opp på Trandum og husker når støtten ble satt opp. Jeg mener at Trabdumskogen ble fredet og Lt Kuna merket stedet. Skogen ble også vigslet som krigsgrav. Dette er en alvorlig og skammelig forbrytelse som ikke kan bortforklares. Til og med dyra oppfattet noe her. Elg søkte ditt i jakttid og jeg hørte aldri fuglekvitter i skogen.

  2. RWA 5. juni 2021 at 18:56 - Reply

    Dette er det som skjer når blåruss tar over, Forsvarsbygg er ikke skikket til å ivareta kulturminner på vegne av befolkningen. Det finnes ingen unnskyldning overhodet, håper ansvaret ikke blir pulverisert under etterforskningen. Dette er gjort med vel og viten.

  3. Svein Ragnar Aarvik 5. juni 2021 at 16:01 - Reply

    Jeg var og så på ødeleggelsene i Trandumskogen i dag. Store skogsmaskiner som har kjørt gjennom et fredet gravfelt! Merket med utallige skilt “Trandumskogen. Fredet”. Ufattelig! En begrunnelse som jeg har registrert er blitt gitt, er at de felte trærne var i dårlig forfatning , og derfor måtte felles. Jeg så på mange av de stubbene som sto igjen. Jeg registrert kun to stubber hvor felling kunne begrunnes.
    Ansvar må gjøres personlig gjeldende overfor den eller de personer som har tatt denne beslutningen. En foretaksstraff til Forsvarsbygg er ikke nok!

  4. John Andersen 5. juni 2021 at 15:21 - Reply

    Det må væra noen som må stå tilsvars for dette . Dem måtte for helvete skjønne dette selv eller er dem helt Nedsnødd . Ta fra dem jobben dette er galskap .

  5. Kjetil Thue 5. juni 2021 at 14:59 - Reply

    Ikke mulig! For en skam for Forsvaret!

  6. Knut-Olav Vik 5. juni 2021 at 12:33 - Reply

    En tanketom, historieløs og uopprettelig handling knapt nok uten sidestykke i norsk etterkrigs- og minnehistorie…?
    Knut-Olav Vik, Dragom

Leave A Comment